lørdag 2. april 2011

Læringssyn og vurderingspraksis

Olga Dysthe, professor ved universitetet i Bergen avd. institutt for pedagogikk, skriver i artikkelen ”læringssyn og vurderingspraksis” om det hun oppfatter som et misforhold mellom det læringssyn som legges til grunn for undervisning og hvordan elevene får tilbakemelding på det arbeidet som de gjør, hvordan de blir vurdert. I artikkelen bruker hun tre sentrale læringsperspektiv til å problematisere måten det gis tilbakemelding på.

Behavioristisk læringsteori:
Kunnskapen blir overført fra lærer til elev. Læreren underviser i biter og tar små steg. Eleven tilegner seg kunnskapen for så å reprodusere denne på testspørsmål, utfyllingsoppgaver eller kortsvarsoppgaver. Dette er et klart kjennetegn. I de senere år har mappevurdering blitt mer og mer brukt. Typisk for behavioristisk tankegang er da at mappene inneholder svært detaljerte målark, gjerne avkryssingsoppgaver og utfyllingsoppgaver som tester om eleven kan reprodusere den overførte kunnskapen. Mappene er ikke en naturlig del av undervisningen, men blir oppfattet som et påheng etter avsluttet fagøkter.

Kognitiv læringsteori:
Elevene er i stand til å forstå generelle prinsipp innenfor et fagområde og gjennom å resonnere løse et problem. De utvikler individuelle ferdigheter og strategier. Denne læringsteorien er løftet fram de siste 20 – 30 årene. Vurderingen skal gi svar på om eleven har forstått, om eleven kan løse problemet, om eleven har gode læringsstrategier. En mappevurdering vil inneholde omfattende skriftlige oppgaver, egenrefleksjon og egenvurdering.

Sosiokulturelt/situert perspektiv:
Pragmatisk, læring skjer gjennom praktisk arbeid. Språket og dialogen er sentral. Læring skjer i et fellesskap. Her må elevaktiviteten vurderes og samspillet mellom elevene. En samlet vurdering må inneholde en vurdering av prosessen og sluttproduktet. I tillegg må elevene vurdere seg selv og de andre.

Dyste problematiserer samsvaret mellom læringsteorier og vurdering. Dyste viser blant annet til Lorrie Shepard som hevder at det er læringsteorier som må ha førsteprioritet, og som bør prege vurderingsformene. Behaviorismen samsvarer med testsystemet som ble utviklet i starten på 1900 – tallet. Nyere læring står i motsetning til det tradisjonelle synet på testing.
Undervisningen i dag er basert på andre læringsteorier samtidig som vurdering fortsatt er det samme som testing. Shepard viser til at testing og måling bygde på tre grunnpilarer: amerikanske læringsteorier som la vekt på sosial sortering, teorier om intelligens og arv og behavioristisk læringsteori.

Dysthe leser Kunnskapsløftet slik at det er basert på en kombinasjon av kognitive og sosiokulturelle perspektiv på læring. Med dette som grunnlag må klasseromsbasert underveisvurdering ha høy prioritet og den må være en integrert del av undervisningen. Hun stiller til slutt tre betimelige spørsmål.
Hvilken type vurderingskultur er vi i ferd med å utvikle?
Er det samsvar eller kollisjon mellom læringssyn og vurderingspraksis?
Blir dialogisk vurdering et ideal eller en realitet i skolen?

1 kommentar:

  1. Bra at du tar i bruk bloggen din når du går løs på studiespørsmålene, Thomas! Det kunne vært interressant å få din vurdering av det Dysthe sier her - i forhold til praksis på skolen din. stemmer dette med dine observasjoner? Hvilken vurderingskultur har dere, eller er dere i ferd med å utvikle?

    SvarSlett