Læringssyn og vurderingspraksis

Olga Dysthe, professor ved universitetet i Bergen avd. institutt for pedagogikk, skriver i artikkelen ”læringssyn og vurderingspraksis” om det hun oppfatter som et misforhold mellom det læringssyn som legges til grunn for undervisning og hvordan elevene får tilbakemelding på det arbeidet som de gjør, hvordan de blir vurdert. I artikkelen bruker hun tre sentrale læringsperspektiv til å problematisere måten det gis tilbakemelding på.

Behavioristisk læringsteori:

Kunnskapen blir overført fra lærer til elev. Læreren underviser i biter og tar små steg. Eleven tilegner seg kunnskapen for så å reprodusere denne på testspørsmål, utfyllingsoppgaver eller kortsvarsoppgaver. Dette er et klart kjennetegn. I de senere år har mappevurdering blitt mer og mer brukt. Typisk for behavioristisk tankegang er da at mappene inneholder svært detaljerte målark, gjerne avkryssingsoppgaver og utfyllingsoppgaver som tester om eleven kan reprodusere den overførte kunnskapen. Mappene er ikke en naturlig del av undervisningen, men blir oppfattet som et påheng etter avsluttet fagøkter.

Kognitiv læringsteori:

Elevene er i stand til å forstå generelle prinsipp innenfor et fagområde og gjennom å resonnere løse et problem. De utvikler individuelle ferdigheter og strategier. Denne læringsteorien er løftet fram de siste 20 – 30 årene. Vurderingen skal gi svar på om eleven har forstått, om eleven kan løse problemet, om eleven har gode læringsstrategier. En mappevurdering vil inneholde omfattende skriftlige oppgaver, egenrefleksjon og egenvurdering.

Sosiokulturelt/situert perspektiv:

Pragmatisk, læring skjer gjennom praktisk arbeid. Språket og dialogen er sentral. Læring skjer i et fellesskap. Her må elevaktiviteten vurderes og samspillet mellom elevene. En samlet vurdering må inneholde en vurdering av prosessen og sluttproduktet. I tillegg må elevene vurdere seg selv og de andre.

Dyste problematiserer samsvaret mellom læringsteorier og vurdering. Dyste viser blant annet til Lorrie Shepard som hevder at det er læringsteorier som må ha førsteprioritet, og som bør prege vurderingsformene. Behaviorismen samsvarer med testsystemet som ble utviklet i starten på 1900 – tallet. Nyere læring står i motsetning til det tradisjonelle synet på testing.

Undervisningen i dag er basert på andre læringsteorier samtidig som vurdering fortsatt er det samme som testing. Shepard viser til at testing og måling bygde på tre grunnpilarer: amerikanske læringsteorier som la vekt på sosial sortering, teorier om intelligens og arv og behavioristisk læringsteori.

Dysthe leser Kunnskapsløftet slik at det er basert på en kombinasjon av kognitive og sosiokulturelle perspektiv på læring. Med dette som grunnlag må klasseromsbasert underveisvurdering ha høy prioritet og den må være en integrert del av undervisningen. Hun stiller til slutt tre betimelige spørsmål.

Hvilken type vurderingskultur er vi i ferd med å utvikle?

Er det samsvar eller kollisjon mellom læringssyn og vurderingspraksis?

Blir dialogisk vurdering et ideal eller en realitet i skolen?

Møte med KFU

Torsdag 24.mars hadde vi møte med det kommunale foreldreutvalget. Alle rektorene og kommunalsjef møtte foreldrerepresentantene.
Dagsorden var samarbeid heim - skolen og læringsmiljø.
KFU var ute etter å få de gode eksemplene på hvordan FAU blir drevet på de til sammen 7 ulike skolene i kommunen. Det kom fram en viss variasjon med tanke på rektors deltakelse og innhold på møtene.
Ved min skolen har jeg engasjert meg i FAU ved at jeg er med i forberedelsesfasen til møtene gjennom å ha et møte med FAU - leder i forkant av møtene. Noen ganger blir jeg bedt om å redgjøre for saker, andre ganger ber jeg om tid i møte for å informere eller for å få FAU sin uttalelse. Dette gjør jeg for at FAU ikke bare skal være en dugnadsgjeng som har faste arbeidsoppgaver fordelt på de ulike trinn. Klassekontaktene som sitter i FAU får i oppdrag å informere videre til de klassene de representerer og referat legges ut på skolen sin hjemmeside. Jeg mener at det er en rektors arbeidsoppgave å pleie forholdet heim - skolen gjennom en aktiv deltakelse i FAU. Være synlig og en pådriver for å få opp engasjementet. Samtidig så bør rektor trekke seg tilbake på møtene, men være tilgjengelig ved behov for oppklaringer eller avklaringer.

Manifest mot mobbing.
I februar sendte Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ut et brev til alle ordførerne i landet der hun oppfordret til felles innsats mot mobbing. Partene i Manifest mot mobbing inviterer alle landets ordførere til å forplikte seg til dette viktige arbeidet ved å undertegne på et lokalt manifest.
Sammen med KFU ønsker skolene i kommunen å laget et arrangement med fokus på læringsmiljø. På dette arrangementet skal de aktuelle partene lokalt undertegne manifestet.
På møte ble det en diskusjon på hvordan det arbeides med den sosiale handlingsplanen på de enkelte skolene og hvordan foreldrene opplevde at dette arbeidet ble kommunisert. Fra alle skolene kom det gode eksempler som de andre skolene kan legge til sitt eget arbeid. Dette ble en nyttig erfaringsutveksling. Samtidig som vi ble gjort oppmerksom på foreldrene sitt perspektiv og deres opplevelse av det arbeidet som gjøres. Vi kom fram til at skolene må bli flinkere til å kommunisere hvordan de arbeider med foresatte. Det er meget bra og nyttig at det tas opp som tema i kollegiet med jevne mellomrom, men noen ganger glemmer vi foreldrene. Hvis vi på skolene blir bedre på å fortelle om alt som gjøres i handlingsplanen så blir foreldrene tryggere på at sakene blir fulgt opp.

Lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonalet

KS, v/Per Remme, holdt kurs i "læreravtaleverket" på Steinkjer mandag og tirsdag uke 12. Dette var et meget nyttig kurs. Per gav oss en bedre forståelse for avtaleverket gjennom historikk, tolkninger, begrepsavklaringer og rettslige avklaringer. Godt å ha med seg andre skoleledere og personalrådgiver i kommunen på slike samlinger slik at vi internt har en felles forståelse og praksis.

Foiler som kan være av interesse.

Åpning av ny skole



Endelig var dagen kommet. Torsdag 10.mars kl 13.15 ble skolen offisielt åpnet av ordføreren i kommunen. Ny del av skolen stod klar samt at gammel del var pusset opp. Håndverkerne, stilas, malingsbøtter, ledninger, gravemaskiner og brakker var forsvunnet. I stede var skolegården fylt av spente elever, foresatte og andre gjester.
Etter den offisielle åpningen startet skoledagen. Elevene skulle ha tilnærmet vanlig skoledag og gjestene fikk gå rundt i skolen for å se på jobben som var gjort og ta del i undervisningen. I tillegg var det laget en skoleutstilling som viste utviklingen av skolen fra 1956 - 2011. FAU hadde kaffè i gymsalen. Der var det masse folk hele dagen frem til vi avsluttet skoledagen klokka 18.00 på kvelden.
Det hele ble en fornøyelse for alle oss på skolen. Masse positive tilbakemeldinger fra gjestene gjorde godt. Prosessen har vært lang og krevende, men den er tross alt forbigående. Det er resultatet vi skal leve med, og det er vi godt fornøyde med.
Nå ser vi frem til å kunne tenke pedagogisk utvikling i tiden fremover. Utformingen av skolen gir oss flere muligheter til å variere undervisningen og ta i bruk flere pedagogiske virkemidler.

Vinterferie

Skolen som vanligvis syder av liv og røre er taus. Fra tid til annen kan barna fra SFO høres. Vaskerne og vaktmester gjør skolen klar til å ta i mot elevene etter ferien.